Kontakt oss i dag.

I Äpningstiden kan du nÄr som helst sende en e-post til kundeservice@digilÄn.no.

Send e-post

Vanlig responstid:

1 time

Live Chat

Live chat mellom

08:00 – 16:00

Kom i gang

Se alle vÄre tjenester

for forbrukslÄn.

Ofte stilte spÞrsmÄl

Her finner du svar pÄ de mest stilte spÞrsmÄlene som vi mottar fra vÄre lÄnekunder.
Ønsker du mer inngÄende informasjon om privatÞkonomi og lÄn, kan du lese mer om dette i vÄr artikkelsamling.

Hva betyr det Ä refinansiere et boliglÄn?

Å refinansiere vil si at du tar opp et nytt boliglĂ„n for Ă„ nedbetale ditt eksisterende boliglĂ„n. Mange har oppdaget at de kan spare mye penger pĂ„ Ă„ flytte sitt boliglĂ„n til en annen bank som kan tilby en bedre rente. Tidligere var nordmenn trofaste mot sin lokale bank, og aksepterte et dyrere rentenivĂ„ til tross for at andre banker hadde bedre betingelser.

Nordmenn er i dag mer prisbevisste, og flytter oftere sitt boliglÄn fra en bank til en annen enn tidligere. Det er mange som legger ut sitt eksisterende boliglÄn pÄ anbud hvert 3. Är. Flertallet av dem oppnÄr lavere boutgifter da det nye boliglÄnet har lavere rente.

Det er ogsÄ en rekke andre grunner til at privatpersoner Þnsker Ä refinansiere sitt boliglÄn. Kanskje har du behov for Ä Þke boliglÄnet for Ä pusse opp eller utbedre boligen? Eller kanskje du Þnsker Ä samle dine dyre smÄlÄn og kreditter inn i boliglÄnet for Ä redusere dine mÄnedsutgifter?

Hva er en kredittvurdering?

Bankene tar alltid en kredittvurdering av lÄnsÞkere for Ä fÄ informasjon over hvor stor risiko det er for at vedkommende misligholder lÄnet. I Norge er det kredittopplysningsselskaper som Bisnode, Evry og Experian som gir ut opplysninger om privatpersoners Þkonomiske forhold til bankene.

Inntekt, gjeld, alder og eventuell formue er de viktigste momentene som det opplyses om.

I tillegg til Ä sjekke din betalingsevne, fÄr bankene ogsÄ opplysninger om du har betalingsanmerkninger eller inkassokrav.

En kredittvurdering gir bankene god informasjon til Ä beregne risikoen for mislighold, og den effektive renten fastsettes ogsÄ pÄ bakgrunn av denne vurderingen.

Hva er forskjellen pÄ nominell og effektiv rente?

Bankene reklamerer ofte med nominell rente, som er selve grunnrenten pÄ et lÄn. Den nominelle renten er alltid lavere enn den effektive renten. Dette skyldes at den effektive renten inkluderer alle ekstra kostnader som et lÄn har. Typiske eksempler pÄ slike kostnader er etableringsgebyr og termingebyr. Den effektive renten bestÄr derfor av den nominelle renten pluss gebyrene.

NÄr du skal sammenligne lÄn er det derfor viktig at du fokuserer pÄ den effektive renten, som forteller deg hva du faktisk mÄ betale for lÄnet.

Hva er kredittscore?

KredittopplysningsbyrĂ„ene opererer med en poengskala nĂ„r de foretar en kredittvurdering av deg. Poengskalaen gĂ„r ofte fra 1 – 100, der 100 poeng er det beste. Det finnes ogsĂ„ andre kredittscoremodeller pĂ„ markedet, der poengskalaen gĂ„r fra 1 – 5.

Personer med lav kredittscore har gjerne lav inntekt og moderat til hÞy gjeldsbyrde, og kan oppleve Ä fÄ avslag pÄ sin lÄnesÞknad. Blir sÞknaden likevel innvilget, vil banken sannsynligvis sette den effektiv renten pÄ lÄnet hÞyt. Dette skyldes at risikoen for mislighold av lÄnet anses som hÞy.

Personer med hÞy kredittscore har gjerne solid inntekt og lav gjeldsgrad. Her vil risikoen for mislighold vurderes som liten, og den effektive renten pÄ det innvilgede lÄnet vil settes betydelig lavere.

Det aller fleste nordmenn har en middels risiko, og havner ofte “midt pĂ„ treet” i poengskalaen.

Hvem kan sÞke om lÄn?

Alle banker stiller noen fÄ minimumskrav til lÄnesÞkere, som mÄ vÊre oppfylt fÞr sÞknaden behandles. Kravene dreier seg fÞrst og fremst om alder og inntekt.

Hovedregelen er at du mĂ„ vĂŠre myndig – det vil si 18 Ă„r – for Ă„ kunne sĂžke om lĂ„n, enten det dreier seg om boliglĂ„n, MC-lĂ„n, forbrukslĂ„n eller lĂ„n til refinansiering. Alderskravet kan imidlertid variere fra bank til bank. Noen kredittgivere krever at du har fylt 20 Ă„r, mens andre har 23 Ă„rs aldersgrense.
I tillegg til alderskravet, mÄ alle lÄnsÞkere ha en eller annen form for fast inntekt. Dette kan vÊre vÊre arbeidsinntekt, inntekt som selvstendig nÊringsdrivende eller mÄnedlige utbetalinger i form av pensjon, AAP eller ufÞretrygd.

Enkelte banker krever at du har en brutto Ärsinntekt pÄ kr. 250.000,- eller hÞyere for at du kan sÞke om lÄn hos dem, mens andre kredittgivere ikke stiller noen krav om inntektens stÞrrelse.

Det tredje minstekravet handler om din kredittverdighet. I utgangspunktet gjelder regelen om at lÄnesÞkere ikke mÄ ha betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker pÄ sÞknadstidspunktet.

Det er likevel mulig Ä kunne fÄ innvilget et lÄn til tross for betalingsanmerkninger. Da mÄ du imidlertid kunne stille egen bolig eller fritidsbolig som sikkerhet for lÄnet.

Mange nordmenn har fĂ„tt en “ny Ăžkonomisk start” ved Ă„ samle inkassogjeld og smĂ„lĂ„n inn i et nytt boliglĂ„n, og det finnes flere banker som har spesialisert seg pĂ„ akkurat pĂ„ denne typen av refinansiering. Vii samarbeider med noen av dem.

Hvilken rente fÄr jeg pÄ mitt lÄn?

Selv om bankene oppgir en veiledende effektiv rentesats pÄ et lÄn, sÄ er det ikke sikkert at du fÄr denne tildelt. Renten fastsettes individuelt, og det er mange faktorer som spiller inn fÞr den endelige effektive renten blir fastsatt pÄ akkurat ditt lÄn.

LÄnesum, nedbetalingstid og din personlige kredittscore er viktige momenter som avgjÞr hvilken rente banken setter pÄ lÄnet.

Hvor lang nedbetalingstid kan jeg fÄ pÄ mitt boliglÄn?

De fleste banker tilbyr en nedbetalingstid pÄ 25 Är, men hos enkelte banker er det mulig Ä fÄ opptil 30 Ärs nedbetalingstid. Husk at jo lengre lÞpetid du velger pÄ boliglÄnet, jo mer betaler du i renter og gebyrer.

Lang nedbetalingstid gjÞr at ditt mÄnedsbelÞp Ä betale vil bli lavere, men lÄnet blir dyrere totalt sett.

Det viktigste er at du velger en nedbetalingstid som passer ut fra din Ăžkonomi. Har du god inntekt og lite gjeld fra fĂžr, anbefales det Ă„ velge kortere nedbetalingstid enn 30 Ă„r.

Hvor mye kan jeg lÄne til bolig?

Ønsker du et boliglÄn, er det mulig Ä lÄne helt opp til 10 eller 15 millioner kroner. Din evne til Ä betjene gjelden blir imidlertid nÞye vurdert nÄr banken fÄr inn din lÄnesÞknad. BÄde din Ärsinntekt og dine eksisterende gjeldsposter pÄvirker hvor mye du kan fÄ i lÄn til bolig.

Bankene bruker ofte en tommelfingerregel som sier at du ikke pÄdra deg mer gjeld enn 5 ganger din brutto Ärsinntekt. Det betyr at om du for eksempel tjener
kr. 600.000,- i Äret, vil du kunne lÄne opptil 3 millioner kroner.

Dette forutsetter at du ikke har gjeld fra fÞr. Dersom du allerede betaler pÄ billÄn eller andre lÄn, mÄ du regne med at lÄnesummen til bolig blir redusert med samme belÞp som det du har i eksisterende gjeld.

Trenger jeg egenkapital til boliglÄn?

Slik reglene er i dag, mÄ du ha minst 15% av boligens salgsverdi i egenkapital for Ä kunne fÄ boliglÄn. Sagt pÄ en annen mÄte aksepterer ikke bankene i dag at nordmenn lÄner 100% av boligens salgsverdi. Du fÄr kun lÄne inntil 85% av leilighetens eller husets kjÞpesum.

Det kan for mange bli vanskelig Ä ha nok egenkapital for Ä kunne fÄ lÄn til Ä kjÞpe seg hus eller leilighet. Et alternativ er om du har foreldre med eid bolig som kan kausjonere for egenkapital-delen av boliglÄnet ditt. Da vil banken ta pant i dine foreldres bolig, og du kan fÄ fullfinansiert boligdrÞmmen.

Send oss en melding